Kjernebiteren er en stor finkefugl med en kroppslengde på 18–19 cm og en kroppsvekt på 50–60 gram. Vingespennet er 29–33 cm. Den har et uforholdsmessig stort hode og et svært kraftig nebb. Hannfuglen har klare farver med lys brun overgump, mørk brun rygg, grå nakke, lyse brune kinn og brunt hode. Halespissen er hvit. Undergumpen er hvit og undersiden er gråbrun med en sort strupeflekk. Den har en mørk tegning fra nebbet og rundt øynene. Vingene er sorte med hvite vingebånd. Hunnen er litt mindre enn hannfuglen.
Gråspetten er en hakkespett om lag 32 cm lang, gråfarget på hode og hals, ellers mosegrønn. Gumpen er gul. Hannen har en rød panneflekk som hunnen mangler. Den holder til i Sør-Norge, er sjelden lenger nord, mindre knyttet til edelløvskog enn grønnspetten. Den er en stand- og streiffugl.
Pilfinken er 139-155 mm lang, med ett vingespenn på 20-22 cm og veier 20 gram. Pilfinken ligner gråspurvhannen, men kjennes igjen på den svarte flekken på kinnet og den rødbrune pannen og issen (gråspurvhannen har ett rødbrunt band fra øyet til bak i nakken). På oversiden er pilfinken stripete i rødbrun, svart, gulbrunt og grått. Strupen er svart. Nebbet er konisk og ganske grovt. Munnvikene har tydelige børstehår.
Dvergfalken (Falco columbarius) er en rovfugl som hører til falkefamilien. Den kan gjenkjennes under flukten ved meget spisse vinger og forholdsvis lang hale og generelt liten størrelse. Ser man en falk fra svært nært hold ser man et svært kraftig nebb.
Lavskrike (Perisoreus infaustus) er en kråkefugl som forekommer i lavkledd barskog fra Norge til østre Sibir, og er en utprega standfugl innenfor utbredelsesområdet. Lavskrika kjennes igjen på den gråbrune livlige fjærdrakta, og den har ei klar rustrød farge på vingetegningene, stjerten, og overgumpen. Lavskrika er kjent for å være mye uredd, og nærmer seg ofte til menneske i skogen i søk etter føde.
Gråsisik (vitenskapelig navn Carduelis flammea) er en fugl i finkefamilien. Lengden er ca. 13 cm, og vekten er rundt 14 gram. Gråsisiken er en selskapelig fugl og lever som oftest i flokker med mange individer. Den lever ofte sammen med grønnsisiken når den ikke hekker. Gråsisiken er liten og mørkstripet fugl med en tydelig rød panneflekk. Nebbet er lite og gulaktig med en svart, liten flekk rett under.
Kjøttmeisen er cirka 15 cm, og vekten er fra 14 til 20 gram. Fuglen er den største i meisefamilien. Kjøttmeisen har et svart hode med hvite kinn og en svart stripe langs den gule undersiden. Ryggen er grønnaktig, mens stjerten og vingene er blåaktige. Unge fugler har ofte litt mattere farger enn de eldre fuglene.
Flaggspetten (Dendrocopos major) er en mellomstor spette og den mest tallrike av spettene i Europa. Ryggen er svart med et stort hvitt felt på hver vinge. Undersiden er hvit med kraftig rød undergump. Hannen skilles fra hunnen ved et rødfarget parti i nakken. Flaggspetten er ca 25 cm lang, og veier 70–90 g. Nebbet er kraftig og meiselformet.
Granmeis (vitenskapelig navn Poecile montanus tidl. Parus montanus) er en fugl i meisefamilien. Lengden er ca. 12 cm, og vekten er på 11 gram. Det er kjent tre underarter i Norge. En undertype fra østlandet som hekker nordover til Trøndelag, en undertype på vestlandet og en undertype i det nordligste av Norge.
Svartmeisen har en kort stjert. Hodet er svart med hvite kinnflekker og fuglen har en hvit flekk i nakken. På oversiden er den grå med hvite vingebånd og på undersiden har den en lys gråbeige farge. Den kan forveksles med granmeis og løvmeis, men disse har ikke en hvit nakkeflekk. Svartmeisen er en sosial fugl som gjerne holder seg sammen med andre fugler om vinteren.
Toppmeis (vitenskapelig navn Lophophanes cristatus tidl. Parus cristatus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca. 12 cm lang, og veier ca. 11 gram. Toppmeisen har en karakteristisk fjærtopp på hodet. Den har en markert svart og hvit hodetegning. På oversiden er den gråbrun, mens undersiden er mer lysegrå. Føttene er blåaktig.
Spettmeis (Sitta europaea) er en spurvefugl i spettmeisfamilien. Spettmeisen er gråblå på oversiden og hvit under, med svakt rustgulaktig tone på brystet og magen. Gjennom øyet går det en svart strek. Nebbet er rett, rundt og omtrent like langt som hodet. Spettmeisen kan bli 14–15 cm lang, og en voksen fugl kan veie opptil 23 gram. Spettmeisen er den eneste fuglen i Norge som kan gå nedover med hodet først.
Grønnsisiken er en liten fugl med gulgrønn fjærdrakt, den har gule bånd på vingene og på stjerten. Hunnen er mer grå-grønn enn hannen, som også har et svart isse og en svart strupeflekk. Nebbet er spisst og stjerten har en dyp kløft. Lengden er ca. 12 cm, og vekten er på 12 gram. Grønsisiken har ei variert kvitring og herming etter andre fugler.
Grønfink (Chloris chloris, òg Carduelis chloris) er ein fugl i finkefamilien. Han er om lag 14,5 cm lang, og veg mellom 25 og 31 gram. Grønfinken er ein kraftig bygd fugl med eit stort hovud og eit kraftig nebb. Fjørdrakta er olivengrøn med gule innslag. Vingane og stjerten er gulgrøne og stjerten kan ein tydeleg sjå når fuglen flyg. Hoa er meir gulbrun, men med dei same gule fjøra på vingane og stjerten som hannen har.
Bokfink (vitenskapelig navn Fringilla coelebs) er en fugl i finkefamilien. Lengden er ca. 15 cm, og vekten er rundt 20 gram. Bokfinken har to tydelige hvite vingebånd, og issen og nakken er blågrå. De ytterste stjertfjærene er hvite, og ansiktet og brystet er brunrødt. Hunnen har en mørk, grønngrå overside, men undersiden er hun lysere. Om høsten drar de fleste fuglene sør- eller vestover.
Dompap (vitenskapelig navn Pyrrhula pyrrhula) er en fugl i finkefamilien. Lengden er ca. 16 cm, og vekten er rundt 21 gram, altså på størrelse med de mindre trostefuglene. Dompapen er lett å kjenne igjen når man først får øye på den. Hannen har rosenrødt bryst, blåsvart hette på hodet og oksegrå rygg. Hunnen ligner hannen, men har et gråbrunt bryst. Vingene har gråhvite bånd hos begge kjønn.
Nøtteskrike (vitenskapelig navn Garrulus glandarius) er en kråkefugl. Vingene er svarte og hvite med et blått felt og svarte tverrbånd. Issen har svarte og hvite fjær som kan reises i en topp når nøtteskrika er opphisset. Nebbet er kraftig og spist. Det brukes til å åpne nøtter og til graving. Nøtteskrika er rundt 35 cm lang, og vekten er 140-190 gram. Nøtteskrika lever i den sørlige delen av Norge.
Svarttrosten er en av de største trostefuglene i Europa. Den noe mindre hunnen er mellom 23,5 og 25 cm stor, mens hannen når en størrelse på opp til 29 cm og er dermed så vidt mindre enn duetrosten. Vekten er 80–125 gram. Hannfuglen har et vingespenn på 34–38 cm. Vingelengden er i gjennomsnitt 133 mm (standardavvik 2,3 mm) og hos hunnen 128 mm (standardavvik 2,6 mm).
Bjørkefink er 16 cm lang brunaktig finkefugl med tydelig hvit flekk over stjerten. Hekker over hele landet, mest tallrik i Nord-Norge og i fjellbjørkeskoger i Sør-Norge. Bjørkefinken er en trekkfugl, men overvintrer iblant i Norge. Bjørkefinken er omtrent 16 cm stor og veier mellom 23 og 29 gram. Den har samme størrelse og form som bokfinken. Som de fleste arter i finkefamilien har hannen og hunnen har ulike fjærdrakter.
Svarthvit fluesnapper er en fugl i fluesnapperfamilien. Som navnet tilsier lever svarthvit fluesnapper av insekter, særlig fluer og mygg. Den finnes i de fleste skogtyper og hager. Fjærdrakten er hos hannen mønstret i svart og hvitt. Hos hunnen er det svarte erstattet med gråbrunt, og de hvite feltene er mindre og mer gulhvite. Ungfuglene likner unger av gråfluesnapper, men er noe mindre og har et mer eller mindre tydelig hvitt felt på vingene.
Blåmeisen er lyseblå på issen, vingene og stjerten. Brystet og buken er gul. Hunnens farger er mye blekere enn hannen. Ungfuglene har gulaktige kinn og grågrønn isse. Blåmeisen er hardfør og svært nysgjerrig fugl. Nysgjerrigheten og oppfinnsomheten gjør at blåmeisen kan finne nye ting å spise når den er nødt. Det fortelles at blåmeisen enkelte steder har hakket løs vinduskitt og spist dette for å overleve.
Rødvingetrost (vitenskapelig navn Turdus iliacus) er en fugl som er utbredt over hele landet. De fleste trekker til Nord-Afrika og Sørvest-Asia i oktober måned. Rødvingetrosten er brun av farge, hvit over øynene og rustrød på kroppssidene og under vingene. Den måler 22 cm. Hannen og hunnen er like. Den spiser larver, meitemark, bær og frukt. Den lager rede av strå i tre og busker og legger 4-6 blågrønne egg som ruges i 13-15 dager.