Denne helgen var det nydelig høstvær og sol på fjellet. Helgetrafikken bar forresten også preg av at mange hadde sett den samme gode værmeldingen.
Lørdagen var det dugnad i regi av hytteforeningen. Øystein stilte opp sammen med 8-10 andre hyttefolk, og på få timer laget de en bro over Krafselibekken hvor løypemaskinen hadde gått igjennom snøen sist vinter. Ute på myra fikk skiløypa mellom Buvassbrenna hyttefelt og løypenettet mellom Såtenatten og Tunholvdåsen seg en skikkelig oppgradering.
Lørdag ettermiddag dro hele familien til Langedrag for et siste besøk i denne årskort-perioden. Der møtte vi vinterklare reinsdyr som nylig hadde mistet revirene, og andre dyr som var i ferd med å kle på seg vinterdrakta.
Søndagen dro vi en tur til Pålsbudammen og spiste lunsj. I tillegg fikk vi plukket litt tyttebær, høstblomster og høstblader, og gått en tur på de store steinene ved demningen. Vannet i Pålsbudammen var iskaldt og både farger og temperatur viste at også her gjør naturen seg klar for vinter.
Onsdag 15. juli tok familien Valle en uke sommerferie på Vallebuhytta. Siden «nesten hele Norge» i år skal feriere innenlands var det bra med trafikk både oppover og ned fra fjellet den dagen’’ (og tilsvarende trafikk både dagene før, og etter). Da vi kom frem la vi merke til at det var noen som hadde vært der før oss, og som ikke forventet at vi skulle dele på uteplassen. Det var en liten hareunge som hadde «tatt inn» på tunet, og som vi fikk hilse på både sent og tidlig.
Torsdagen var vi på Langedrag, og igjen fikk vi smaken på «hele Norge på Norgesferie». Vi har rett og slett aldri sett så mange biler eller mennesker på Langedrag tidligere. Men det kommer nok godt med for gården, siden de måtte holde stengt for publikum store deler av vintersesongen inkludert påsken.
Lørdagen var vi på Gol, den siste dagen av Golsdagene. Det ble tid til å prøve både hoppeslott og andre aktiviteter (brettspill i gatestørrelse og ballspill i binge). På vei hjem fikk vi også med oss brød og julekake fra det berømte Gol bakeri.
Søndag fikk vi oss en båttur med vår lille Pioner 10 over til øya på Buvatn. Der ble det både piknik, oppdagelsesferd og gjemsel, alt etter Benjamins ferdigtegnede huskeliste. Øya er godt brukt i år, da mange av barna i området har oppdaget hvor mye spennende som finnes der. Tøffingene Benjamin og Viktoria fikk seg også et bad i Buvatn fra flytebrygga til Willy.
På ettermiddagen kom farfar og bestemor med bobilen, og det var stas. Benjamin fikk overnatte i bobilen til dagen etter, mens bestemor sov inne i hytta. De fikk seg også en guidet morgentur ned til vannet med Benjamin som guide. Øystein var tilbake på jobb mandag morgen, på hjemmekontor fra hytta.
Litt senere på dagen dro Benjamin, Viktoria og mamma til Tunhovd-skolen, som har blitt barnehage, for å leke i skolegården der. I tillegg fikk Benjamin seg en ny lamme-venn på andre siden av gjerdets om han matet med gress. Etter en liten handletur og ispause på Jokeren stakk vi innom kompisene Tor og Maria Tollnes på Tunhovdåsen hyttefelt. Der fikk vi lov til å gå på taket å prøve Tors siste prosjekt, to flotte lenestoler oppe på torvtaket.
Samme kveld fikk vi kveldsbesøk av Tor og Maria på hytta. Det var veldig hyggelig, siden det må ha vært et par år siden sist gang vi møttes. Da ble det tid til å dele oppdateringer fra hverdagene våre og ikke minst fra den underlige korona-våren. I tillegg fikk vi noen gode turtips fra Tor som vi vil ta med oss videre. Det resulterte faktisk i at familien Valle tok seg en Tor-tipset topptur fra demningen i enden av Rødungen-vannet til Vardhovda dagen etter. Den ligger på 1119 meter over havet med nydelig utsikt, både til Hallingskarvet, Nesfjellet og til Såtenatten, og alt mellom. Mestringsfølelsen var stor da vi kom opp i sterk motvind, både for store og små.
I år var det en usedvanlig varm juni-måned, som gjorde det mulig å ta «sommerferien» på Vallebu allerede før St. Hans. Lørdag 13. juni slapp badeløvene ut i Buvatn, og begge to var strålende fornøyde. I tillegg fikk vi ut husker, zipline og hengestigen, til barnas store glede.
Helgas viktigste prosjekt var allikevel å sette opp sauegjerdet rundt hytta, slik at ikke sauene flytter inn mens de er på sommerbeite. Fint å ha sau i området, men om de flytter inn i vindfanget eller på terrassen, så tar det resten av sommeren å rydde opp etter dem igjen. 🙂
Etter nedstengning av landet i mars, forbud mot hytteturer til andre kommuner enn hjemkommunen gjennom hele påsken og det vi kaller «forsiktig åpning» i april, fikk vi endelig tatt en tur til Vallebu igjen den aller siste dagen i april.
Snøen synger på sitt aller siste vers og bålpanna på terrassen har dukket opp igjen etter vinterdvalen. Det var igjen tid for å sette hjul på Nordic cab-en og ta årets første trilletur ned til Buvatn. Den røde Pioneren hadde også overlevd vinteren uten store utfordringer. Tradisjon tro ble våren markert med bål og grillpølser i bålpanna. For å være helt ærlig, så var det helt fantastisk å kunne besøke fjellet igjen, etter seks uker med hjemmekontor og stengte barnehager. Det var rett og slett ingen bedre måter å markere 1. mai på enn å nyte hyttelivet igjen for familien Valle.
Siden halve Norge var i vinterferiemodus tok også vi en siste vintertur til hytta denne helgen. Det ble ikke noen lang skitur, men heller skilek rundt hytta, og det er alltid en vinner. Viktoria har innført boikott av vanter, hansker og votter i skisporet, og lover at hun ikke fryser på hendene. Benjamin foretrekker bakker og hopp, og alt som går fort…. og gjerne avsluttes under en haug med snø. Men begge elsker de snøen, eller «det hvite gullet» som de kaller den her i Hallingdal. Søndagen reiste vi hjem på formiddagen for å unngå hjemfarten fra vinterferieturistene i dalen, med løftet om at Benjamin skulle få stå på slalom i påsken.
(Lite ante vi at denne korte hytteturen ble den siste på mange mange uker, grunnet et virus med opphav i Kina og den norske regjeringens respons i form av hytteforbud som varte helt til april).
Enda en fin skihelg fikk vi på Buvassbrenna helgen 14. til 16. februar. Benjamin har nettopp oppdaget skøyteteknikken, og øver seg på den. Viktoria har fått smaken på ski under beina, og nyter hver anledning til å øve seg. Igjen fikk vi til bålkos og grilling på myra bak hytta, med pølser, varm saft og marshmallows. Denne gangen fikk vi også fint vær og nysnø i løypene på Buvassbrenna.
Når det er mangel på snø i lavlandet er det godt at vi kan dra til Buvassbrenna for å teste skiene. Denne hegen fikk Viktoria prøvd seg på ski for aller første gang, mens Benjamin tok opp tråden etter en finfin fjorårs sesong.
Både lørdag og søndag ble det tur ut med ski på beina. Viktoria fikk sitte på pappas skuldre, kjøre sammen med mamma på myra, teste bakkene ved hytta med pappa og fikk formiddagsluren sin i Nordic caben. Benjamin for sin del, fikk gått den nye løypa fra hytta og bort til løypenettet mellom Krafselia og Tunhovdåsen, prøvd ut skøyteteknikk på myrene for første gang og testet bakkene i den nye løypa opptil flere ganger.
Alle fikk vi grillet pølser og mash mallows over bålet, kost oss med varm saft og kaffe og tatt flotte bilder til bloggen. Selv om det er lite snø for årstiden å være, går det fint å ta seg en skitur med litt tålmodighet i sporet.
Etter en romjul med sykdom og minimalt med aktivitet, tok Benjamin og Øystein noen dager på hytta. Det var deilig å komme opp på fjellet, ikke minst fordi det ikke var hvit jul i lavlandet. Det var fine snøforhold og supert skiføre. Vi fikk to dager med skilek på Buvassbrenna og en dag i Nesbyen alpinsenter.
Møtet med vinteren var et gledelig møte for maxien fra Sundvollen. Flere timer i sporet rundt hytta og på alpinsenteret smakte godt etter rolige høytidsdager sammen med familien.
Familien Valle tok en minihøstferie på hytta for å klargjøre stedet for vinter og snø. Zip-linen og den store runde huska ble pakket inn for å år, men først måtte de siste turene gjøres unna. Brøytepinner ble satt ut, slik at snøen kan komme. Det ble også tid til grilling i bålpanna og testing av miniski på det lille av snø som var kommet.
Dermed er det bare til å glede seg til vinter og snø på hytta.
Høstens aller fineste helg tilbragte vi på Vallebu-hytta, med en høyeste temperatur på over 20 grader.
Lørdagen fikk vi både en liten tur i nærområdet og en lengre tur ved Pålsbudammen ved Tunhovd-vannet. På formiddagen ble det zip-line og huske, lunsj på myra og pannekaker på bålet.
Etter at Viktoria hadde sovet tok vi turen til Pålsbudammen, hvor det går tursti opp til Dusehesten. Selv om vi ikke tok hele turen, fikk vi et par fine timer i skogen. Det ble både gjemsel, blåbærplukking og kjenning med vannet i dammen.
Søndagen tok vi turen til Langedrag. Det var fint å være tilbake der, etter noen måneder uten å ha besøkt dyrene på tunet. Kanskje overflødig å nevne at det ble nye årskort på alle fire(?)
by 
