Spanjoler på sin aller første hyttetur

9. – 11. oktober

Denne fine oktoberhelgen ble Vallebu-hytta fylt opp av spansktalende gjester; Carlos og Patty med barna Mario og Samuel, Pilar og vertskapet Øystein, Anne Lise og Benjamin.

Benjamin gledet seg ekstra mye til å bli kjent med de to gutta, og var ivrig med da vi gjorde innkjøp på Kiwi på Flå. Fredags kveld hadde gjestene laget en nydelig spansk middag med tortilla espanyoa, cazuela (gryterett) og ris. Lørdagen startet tidlig for de små, som nettopp hadde overvunnet blygheten ved nye bekjentskaper.

Til lunsj ble det bål på terrassen med grilling av pølser.

Etter pølsegrillingen dro hele gjengen til Langedrag. De voksne lot seg imponere av ulvedama som behandlet ulvene som hundevalper. De minste var mest opptatt av geitene på tunet som ville leke. For Mario på 3 år var det gøyeste å klappe elgkalven og sitte på toppen av en stor treelg.

Lørdag kveld var det vertskapets tur til å lage middag. Og hva annet kunne man forvente enn norsk fårikål med hjemmelaget eplekake og is til dessert? Skikkelig norsk høstmeny.

Søndag morgen dro familien Fumero/Canizares og Pilar rett etter frokost, mens vertskapet gikk i gang med et par praktiske ting: 6 stk brøytepinner ble plassert i hjørnene på parkeringsplassen og et sted mellom 20 og 30 småfuru (alle på under 1 meter) ble ryddet bort fra løypetraseen. Så da skulle alt være duket for ski-in og ski out-forholdene på Vallebu når vinteren kommer

Høstfarger og vaskehjelp

2.-4. oktober

I disse høsferietider er det ekstra hyggelig å være på hytta for oss som ikke har fri fra jobb. Siden mange allerede var på fjellet fløt trafikken oppover ganske fint. Fredagskvelden ble det ost og kjeks, som er en gammel Vallebu-tradisjon.

Høstværet var helt supert, noe som gjorde det mulig å gjennomføre Benjamins aller første geografitime i friluft. Stemningen og interessen var høy hos både lærer og elev.

Øystein tok et endelig oppgjør med knirkingen i gulvet i gangen. Gulvet ble skudd fast til betongen og plugget igjen.

Søndagen trillet vi inn mot Tunsenvannet i håp om å finne tyttebær, men vi gikk nok ikke langt nok inn i de dype skoger.

Når hjemreisen nærmet seg var det til stor hjelp at vaskehjelpen tro til. Moppen ble elegant manøvrert fra den ene siden av rommet til den andre.